En metode for gratis advokathjelp har fått det populistiske kallenavnet No cure, no pay. Dette går ut på at advokatbistanden er gratis dersom saken ikke fører frem, men for å ta denne risikoen skal advokaten selvsagt ha ekstra betalt dersom den faktisk fører frem. Advokaten bestemmer selv om han vil tilby no cure no pay i den enkelt sak, og det er en del advokatfirmaer som tilbyr advokattjenester gjennom en slik ordning (i ulike varianter). Advokatforeningen har regulert prinsippet om no cure no pay, se nedenfor.

4.7 No cure no pay:

En advokat kan avtale med sin klient at salæret skal baseres på ”no cure-no pay”, det vil si at advokaten ikke skal ha betalt dersom oppdraget ikke fører frem og bare skal ha betaling for oppdrag som fører til et positivt resultat for klienten. Det er viktig at avtalen presiserer hva som skal til for at advokaten er berettiget til salær og hvordan dette i tilfellet skal beregnes. Videre må det eventuelle salæret ligge innenfor gjeldene salærberegningsprinsipper, jfr. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 annet punktum.

Et eventuelt vederlag kan heller ikke basers på en prosentvis andel av det saken måtte utbringe for klienten, jfr. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.2

Punkt 3.3.2.

En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at han skal motta et salær på prosent- eller andelsbasis i forhold til sakens resultat eller gjenstand enten dette gjelder et pengebeløp eller annen form for vederlag. Unntak fra denne regel kan bare finne sted i de tilfeller der lovgivningen eller offentlige forskrifter hjemler slik adgang.